top of page

Lyst på en time ekstra hvert døgn, som du kan bruke til hva du vil?

Jon Arve Risan, NorStella

Alle har en eller annen gang ønsket at døgnet har flere timer. Det er så mye vi skulle ha gjort, men rekker det ikke! Hvordan kan det ha seg at vi har så liten tid, til tross for at vi har flere tidsbesparende hjelpemidler enn noen gang i historien? Hvorfor er det sånn at noen også tilsynelatende får tid til alt, mens andre utretter lite?

​

Døgnet har 24 timer. Det er likt for alle. Forskjellen ligger i hvordan vi velger å utnytte den eller i hvilken grad vi aksepterer at tidstyver stikker av med tiden vår. Nedkjempes disse gjennom egen bevissthet, vil vi få tid til overs som vi kan fylle med hva vi vil!

​

Her er seks av de vanligste og største tidstyvene vi sliter med:

​

1 – SOMMEL

Utsettelse er kanskje den verste tidstyven av dem alle. Du bruker mer energi på å finne unnskyldninger til å slippe, enn faktisk bare å gjøre det. En ugjort oppgave stjeler energi og fokus, mens det å få ting unna ofte gir mer energi. For å bli motivert til å utrette, hjelper det å ha målet/resultatet i fokus, fremfor å stirre ned i oppgavene uten å løfte blikket. Det kan lønne seg å visualisere den gode følelsen når målet er nådd.

​

2 – UNDERHOLDNING SOM F.EKS. TV, INTERNETT OG SOSIALE MEDIER

Fiende nummer to er all den tid vi bruker på å bli underholdt i en eller annen form. I snitt bruker folk timevis i døgnet på uproduktive aktiviteter. Det verste er, at svært få opplever at de blir særlig lykkeligere av å se på TV eller surfe på nettet. Snarere tvert imot. Ved å bruke 2 timer unødig om dagen på slike aktiviteter «kaster du bort» en hel måned, i løpet av ett år!

​

3 – INEFFEKTIVE ARBEIDSMETODER

Det er utrolig mye tid å sløse bort hvis du skal «finne opp hjulet» på nytt hver gang du skal utføre en oppgave. Lag lister, rutiner, maler og manualer. Utarbeid en arbeidsplan og hold deg til planen. Ved hjelp av denne kan du være mer sikker på at du holder deg på rett spor og ikke forviller deg over i oppgaver som har lite eller ingenting med målet å gjøre.

​

4 – DU SIER JA TIL ALT

Det er lett å sløse mye med tiden hvis du tar på deg oppgaver langt utover ditt ansvarsområde eller kompetanseområde. Har du små forutsetninger for å løse en oppgave kan det være mer lønnsomt å si nei, både for deg selv og bedriften. Nettopp fordi du kanskje ikke kommer til å gjøre en god jobb, og i verste fall ikke holde det du lover. Skal man utnytte tiden bedre, må en lære seg å prioritere – og det innebærer blant annet å si nei til deg selv og andre i blant. Si ja hvis utførelsen og resultatet av arbeidet gir deg vekst og du har forutsetninger for å løse oppgaven innen rimelig tid.

​

5 – PERFEKSJONISME (DU BLIR ALDRI KLAR)

Du er så nøye at det rett og slett går på bekostning av gjennomføringsevnen. Du blir aldri fornøyd, derfor blir du aldri ferdig, hvis du i det hele tatt kommer i gang. Perfeksjonisten kan bruke unødvendig mye tid på ulike oppgaver. Hvis sjefen ber om et raskt overslag, så er det ikke meningen at du skal sitte hele natten og utarbeide grundig analyser. Spør heller en ekstra gang hva som forventes av deg. Du må være bevisst og skille hvilke situasjoner som krever grundighet og når oppgaven kan utføres med harelabb. Manglende forventningsavklaring til resultatet er kanskje den største tidstyven av dem alle og den som skjuler seg best.

​

6 – NÅR DU MÅ GJØRE TING OM IGJEN

Hvis du ikke har tid til å gjøre jobben skikkelig, når skal du da få tid til å gjøre alt om igjen? Hastverk er lastverk! Gjør ting riktig med en gang. Ved å gjøre et grundig forarbeid kan du spare deg selv for mye ekstra jobbing og kostnader i ettertid. Rart egentlig. Det er liksom aldri tid til å gjøre noe ordentlig (nok). Men det er alltid tid til å gjøre oppgaven om igjen.

Nedkjempes disse tidstyvene ved at dette blir en del av din bevisste hverdag vil du oppdage mye bedre kontroll på livet ditt. Vi lover at denne mestringsfølelsen er unik. Bedre enn sex.

                                                          

Denne artikkelen er inspirert av Michael Heppell som har skrevet flere bøker om temaet.

​

​

​

bottom of page